Svarteboka

Hvordan jeg fant min nåværende ritualplass og en rite til dedikasjon av denne.

Etter mørkets frembrudd gikk jeg, etter et spontant innfall, ned i skogen nedenfor borettslaget med en lykt for å finne en plass å holde ritualer. Jeg har lenge lengtet etter en spesiell plass å gå til for å utføre mine invokasjoner, og siden det ikke lar seg gjøre å kjøpe en eiendom som jeg kan gjøre om til et tempel visste jeg at jeg måtte finne et sted ute, bortgjemt men ikke for langt unna, hvor jeg kunne dra uavhengig av hvor de jeg bor sammen med befant seg. Jeg husket en sti jeg kjente til da jeg var et barn, inne i skogen, hvor jeg brukte å leke, og etter litt leting fant jeg denne, og fant et sted inne i skogen som var perfekt – ikke for langt unna, lett å finne, selv i mørket, lett tilgjengelig men bortgjemt. Jeg visste jeg måtte følge mine impulser; disse har jeg alltid tatt som tegn fra mitt indre om hva som kan være lure trekk videre. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gjøre annet enn å utforske området, men da jeg først fant den lille plassen visste jeg at det var tid for å dedikere det til dette formålet, uavhengig av at jeg ikke hadde hatt anledning til å forberede meg på dette. Plassen er stor nok til opptil tre personer (men da blir det litt trangt); siden det er bare meg for øyeblikket er dette av liten betydning. I Vest står det noen trær, og foran dem en avbrukket stamme som for meg fungerer som et fallossymbol, og i enhet med jorda som den vokste ut av, utgjør et godt bilde på Altet. Her vil jeg sette opp mitt alter når jeg holder ritualer der.

Dedikasjon av et hellig sted (ute)

Stå i senter av stedet.

“Den Svarte Flammen brenner i oss alle. Vi finner den også i verdenen rundt oss, og i naturen kan vi finne mange bilder på dette. Treet, som representerer Mannen, som vokser ut av jorda, som er Kvinnen, slik som her i denne plassen. Samtidig er dette et bilde på livet; fruktbarhet og død, begynnelse og slutt. Jeg kaller på Flammen, som gir liv og tar det tilbake: gjør dette sted til et tempel, et hellig sted for utførelse av magi og påkallelse av åndene. Jeg kaller på Satan!”

(Vibrer “Satan” fem ganger)

Jeg kaller på Babalon!

(Vibrer “Babalon” fem ganger)

(Invokasjon av elementene)

(Kall opp Flammens energi, enten ved vibrering, dans (motsols), musikk eller annet, send så denne energien igjennom deg selv og ned i jorda under deg for å rense den og “lade den” med den Svarte Flammen)

(Du vil være meget utslitt. Sitt ned, åpne deg for eventuelle bilder eller tanker som måtte komme, inspirert av Flammen og kraften som har gått igjennom deg, aksepter dem, takk for dem med et respektfullt bukk mot Vest (alteret) og avslutt riten:)

“Så er det gjort. Som over meg, så under meg. Min vilje skje.”

*^*

Mine opplevelser under denne riten:

Jeg lot meg lede av instinktet i min oppdagelse av skogen. Jeg visste instinktivt hvor den rette plassen var da jeg fant den, like spontant og kraftig som da ideen om å gå ut for å lete kom til meg før dette. Jeg visste også at nå var rett tid og sted for å dedikere stedet, og måtte derfor improvisere ritualet; det skrevet ovenfor er omtrentlig det jeg gjorde, om ikke den første biten ble helt ordrett. Jeg kunne kjenne alt helt i begynnelsen av riten at dette var et mer kraftfullt sted enn stua hjemme, hvor jeg tidligere har utført alle mine ritualer i hemmelighet mens huset var tomt. Jeg kunne kjenne Flammen og dens prinsipper mye kraftigere enn noengang før da jeg kalte på dem, alle andre inntrykk ble borte, til og med lyden fra hovedveien som ligger et godt stykke nedenfor åsen, som ellers hadde vært meget tydelig igjennom stillheten i skogen. Å kalle ned Flammen igjennom meg selv, å være en antenne for all denne rå kraften, var bedre enn en orgasme; det strømmet igjennom meg som en ekstase jeg aldri har kjent maken til før. Det var vanskelig å holde seg på føttene, jeg gikk inn i en slags transe der jeg ikke visste om noe annet enn denne brutale, ubeskrivelige energien som flommet igjennom meg og ned i den kalde jorda. Etter en stund var jeg så sliten at jeg måtte bryte kontakten, og sank ned på jorda. Jeg åpnet meg, og etter en liten stund så jeg et omvendt pentagram, symbolet på satanisme, og visste at jeg måtte lage et slikt av de materialene jeg kunne finne i området rundt ritualplassen og sette opp på alterplassen.

Det som i ettertid har slått meg, var det at det, idet jeg kalte ned Kraften, begynte å snø. Dette var rart, i og med at jeg nærmest ikke har sett snø denne vinteren. Det er godt mulig at dette bare var tilfeldig, men samtidig ble dette for meg et tegn på renselse og velsignelse.